I dag har Tellus og jeg vært i kongsberg med Anne Lill på en konsultasjon. Jeg kommer ikke til å skrive om hele casen osv. Denne hunden er svæææært svært stressa. Typ at han absolutt ikke får nok søvn, og i perioder ikke har sovet om natta en gang og sånn. skikkelig ille. Og eierne har virkelig gjort alt de kan for å få hjelp og lese seg blåe og grønne. Og er ett eksempel på at selvom man ofte kan blande ting fra forskjellige "verdner" er det rett og slett noen metoder som bare blir FEIL og gjør vondt værre.
En av de store feilene som her har gjort ting vondt verre er blant annet MYE baklengskjeding. Baklengskjeding er ekstremt enkelt. Eksempler fra fra konsultasjonen: Hunden jokker på fremmed person i rommet, eier gir en forbudslyd eller lignende og hunden får godbit så fort den er nede. Hunden bjeffer mot fremmede, og får godbit så fort den ser på eier og er stille. Ergo, hunden har lært seg til å jokke, stoppe og få belønning. Hunden har lært seg til å bjeffe, titte på eier og få belønning. Eierne har gitt belønning for at hunden både har jokka og bjeffa fordi de ikke har belønna riktig.
Dette ser jeg på mange hunder, spesielt ifht bjeffing. Ett typisk symptom på lært bjeffing er når du ser at hunden nibjeffer, før den noen sekunder snur seg og titter mot eier. Den har i bunn og grunn vært en årsak der til at hunden bjeffa av seg selv, men så har eier gitt en eller annen form for opmerksomhet, enten kjeft, ros eller godbit og har dermed belønnet hunden sin og hjelper til med at hunden fortsetter å bjeffe.
Så det eneste eierne her skulle gjøre var å gå imellom, bruke stoppende håndsignal og skille hunden og personen uten å si noe. Og heller ved senere anledning gi litt ros med stemmen når hunden var i nørheten av noe de trodde han kunne bjeffe eller jokke eller gjøre andre uønska ting mot, og få den vekk. FØR adferden starta for å bryte dette mønsteret. Vi fikk faktisk se opptil flere ganger at hunden faktisk blei litt desperat fordi den ikke lenger fikk godbiten og belønningen som den alltid pleide å få ved å gjøre disse tingene. Og slikt eskalerer ofte før det blir bedre.. Men bare en tankevekker, hva belønner du EGENTLIG når det kommer til uænska adferd er viktig å finne ut av. Ett annet typisk eksempel er og en hund som bjeffer på døra, eier kommer og sier sitt og gir hunden godbit så fort hunden sitter... Hunder e rikke dumme. De VET hva som lønner seg;) Cluet er å være i forkant av situasjoner, og når de oppstår bryt det på en annen måte enn å gi godbit, og gir man belønning, så må den gis senere enn fem sekunder etter. en annen besjed er gitt. Men igjen, for noen hunder kan de lett lage kjede av dette her og, så ofte ifht uønska adferd er det lurt å IKKE bruke godbiter.
Og så..over til TELLUS da.
I lunsjen så drog de andre vekk, så var bare Tellus og meg der så han fikk være med inn på konsultasjonsrommet. Det var såklart stas!
Det var jo en stooor lekekasse der med maaange deilige lukter! Det måtte sjekkes ut og kastes litt rundt!
Før det faktisk ikke gikk mer tid enn at jeg hadde laga en kopp te, spist opp rundtstykket mitt og så lå han SLIK på jakka mi:
stooooolt mamma kan man si! Igjen, trening hjelper! for ett halvt år siden kunne han aaaaldri gjort det der uten å ha rivd og slitt og jeg hadde hatt han i bånd en god stund. og dette var på ett sted han aldri hadde vært før.
Etter konsultasjonen så gikk Anne Lill og jeg en tur med Tellus. Han har nemlig låst seg totalt på hene. les mere HER om hele greia.
Uansett. Det hele starta med at Tellus bare bjeffa og bjeffa og bjeffa i flere minutter på Anne Lill. Hun stod ca 5 meter unna. Og han gav seg ikke. Så vi bare ble stående og skravle egentlig så han skulle skjnne at det her er ikke noe farlig og det e rbare tull. i ANDRE caser, hadde jeg aldri latt en hund stå slik og bjeffe n¨r den var redd!! Men...det er Tellus og hans rariteter det er snakk om her, derfor gjorde vi det slik. Noen av hans problemer er IKKE standar problemer, og da går man litt utenom boka.
Han gav seg liksom ikke. Me man hørte han faktisk begynte å bli sliten av å bjeffe. Så i det han stoppet opp og snudde seg litt vekk, skulle jeg med lys stemme få han med meg lenger vekk og rusle litt. Men jeg har den erfaring at ENTEN må tellus har supergod avstand, eller så hjelper det iblant å faktisk være helt nærme. Så vi testa det, og da gikk det mye bedre! Da slutta bjeffinga, det gikk mere over til en pipeaktig rar bjeffing jeg aldri egentlig pleier å høre fra han. Jeg passet på å hele tiden holde meg mellom han og anne lill og da holdt han helt kjeft etterhvert. kun småboff en gang i blant. Men det interessante oppi alt er at selvom han niiiibjeffa på henne, så har han en type bjeffing jeg sjeldent hører hos han. nå BJEFFA han, han var ikke hysterisk i stemmen, men hørtes ut som en normal hund. Altså ikke utfall, for han stod etterhvert helt stille i bånden og bare bjeffa.
Så på en måte er han veldig redd, det kunne hun se. Men på en annen måte tenker jeg at han er litt trygg på henne og,fordi hadde han vært utrygg, hadde han væørt hysterisk i stemmen slik han pleier. Og han hadde heller aldri tillatt at jeg gikk mellom på den måten der, og han holdt faktisk selv litt avstand da jeg gikk mellom. dette er en type reaksjon man ser hos de fleste hunder når man går i mellom. men jeg sjeeeeldent kan bruke på Tellus fordi han mister hodet og ingenting hjelper. Men i sammenheng med Anne Lill funker det. Ett par ganger gikk han bort o turte å snse på anne lill, men så plutselig glemte han seg og begynte å bjeffe. selvom vi stod stille og han valgte selv å snuse. Men så fort jeg da gikk mellom løste det seg. Men akkurat dette får vi sjelnt til i andre situasjoner der han blir redd.
Så jeg tenker at han har ett så sterkt lært mønster ifht Anne Lill, at han ikke vet helt hvorfor han bjeffer fordi hun er jo virkelig IKKE farlig. Men assosiasjonen til henne er skummel pga tidligere opplevelser der han generelt var mye redd. Så ja...vi må rett og slett snu om på dette møænsteret bare. Men jeg syns observasjonen fra i dag var kjempeinteressante. Hadde han reagert slik han gjorde i dag mot anne Lill ovenfor andre mennesker han ble redd for hadde vi faktisk fiiint fått helt vekk tullet hans og løst situasjoner han kommer oppi som han blir redd for..men slik er det ikke. men artig å se at det var sånn her. Så blir spennende å se neste gang vi går tur..
Skal innrømme at jeg, helt objektivt sett såklart, syns jeg seriøst har verdens deiligste og søteste hund. hihi <3 åååh, jeg elsker vovven min. Han er så vakker! Og jeg bare elsker å bo her:D
Uansett. Turen ble kort. Og jeg har vært ute og stabla ved i nesten to timer så jeg har virkelig fått nytt det deilige været! Vi driver med litt smålig alene hjemmetrening, for han kan nok enda ikke være ordnetlig alene. Vet det ikke tar så lange tia, og vet og at når vi først har lagt ett forsiktig grunnlg kan vi fort gå over til at han kan være mange timer alene her også, men jeg tenker bare det er greit å ta det litt rolig i starten. Mye mengdetrening på korte økter. I går gikk det kjempefint! Da var jeg o butikken i 20 min, og da lå han bare og sov, og tidligere på dagen så var jeg ute og stabla ved da også i en time ca, og da gikk han litt frem og tilbake og peip litt, sov litt, litt opp og gå før han sovna igjen. Mens i dag sov han veldig lite dessverre. Så vi får bare ta enda kortere økter tydeligvis:)
Jeg har og funnet ut at jeg faktisk har flytta litt på landet. Jeg har liksom spøka med at jeg flytter på bygda osv. Men når jeg nå har sett meg litt rundt så BOR jeg faktisk på landet nå! haha. Og i gpr måtte jeg ut og måke, bære ved og jeg følte meg riktig så kul! Og overalt er det jo bare masse gårder og kjerreveier og ja. Digger det!
